[et_pb_section fb_built=”1″ admin_label=”section” _builder_version=”3.0.47″][et_pb_row admin_label=”row” _builder_version=”3.0.47″ background_size=”initial” background_position=”top_left” background_repeat=”repeat”][et_pb_column type=”4_4″ _builder_version=”3.0.47″ parallax=”off” parallax_method=”on”][et_pb_text admin_label=”Text” _builder_version=”3.0.106″ background_size=”initial” background_position=”top_left” background_repeat=”repeat” text_font=”||||||||” text_font_size=”23px” header_font=”||||||||” text_line_height=”1.3em” header_2_font=”||||||||” header_3_font=”||||||||” header_3_font_size=”30px”] I denne artikkelen skal æ gjøre et idealistisk forsøk på gjøre det lydtekniske interessant for Ola og Kari Nordmann.
Ord som kompressor og mikrofon-avstand høres ved første øyekast ut som noe tørt og gørr kjedelig. Men alle de tekniske grepene vi nerdene tar er for å skape en menneskelig reaksjon.
Det handler om å skape et musikalsk bilde som trigger en assosiasjonsrekke i lytteren. Kall det gjerne stemningsskapning.
Attitude
En offensiv attitude eller holdning var det musikalske “bildet” Pønka prosa ønsket å smitte deg med.
Et oppgjør med seg sjøl: “Nok prat! Slutt med all dagdrømmingen om å gå på her i livet, og heller gjør noe med det!” Akkurat hva det er snakk om å gjøre er ved siden av poenget. Det er helt opp til lytteren.
Det artisten Pønka prosa fremfører og uttrykker er sin indre dialog: Egne drifta og lysta (id) i full krasj med Freuds Superego (formet av sivilisasjonen) som igjen håndheves av Egoet. I tillegg er vi alltid i fast følge med erosjonen og forfallet. En kamp mot tiden eller med? Det er opp til hver enkelt, men husk at vi alle alltid påvirker hverandre.
Alt dette kan æ i alle fall forsøke å kommunisere til lytteren med bruk av lydtekniske triks.
Jakten på den rette stemningen
En personlig og indre dialog som beskrevet ovenfor valgte æ å underbygge med et intimt lydbilde. Hvordan kunne lydutstyret æ hadde tilgjengelig hjelpe meg med det?
Mikrofon-avstand både til min stemme og de viktigste instrumentene ble en av nøklene. Med andre ord, fokus på de sentrale elementene i lydbildet med bruk av fysisk avstand. Vokalen var selvskreven men også trommingen.
Den representerer tiden som flyr. Fort! Taktskiftene symboliserer de hyppige skiftene i sinnstilstanden.
Lenger i bakgrunnen ligger trombonene som spiller rollen til hylekoret (en metafor for Super-egoet) som ligger lengre i bakgrunnen. Alt dette kunne gjøres kun ved hjelp av mikrofon-plasseringen.
Siden æ ville ha fram en offensiv attitude, ble det også viktig å få fram et hardt-slående bakteppe til vokalen. Det kunne kompressoren hjelpe meg med.
Dynamikk
Den kompressoren æ hadde var en SM Pro Audio TB202, 2-kanals rør-kompressor. Jobben hans var å “trykke” lydsignalet ned i volum hver gang volumet av det æ spilte inn i mikrofonen gikk opp til et visst nivå. Dette nivået bestemte æ med å skru på knottene.
Poenget er, om du stiller den inn riktig (som ei klokke) så får du en pumpe-effekt i lyden. Eller den kan få selve slagene til å stikke ut i mere eller mindre grad. Den gir deg følelsen av at lyden slår hardere. Altså, lydbildet høres mer offensivt og aggressivt ut.
Hva med melodiene?
Den melodiske biten ble skapt av trombonene, det instrumentet som ga mæ mest å jobbe med siden æ knapt hadde spilt det før. For ikke å glemme aldri i en innspillingssituasjon der hver minste feil høres klart og tydelig. Æ fant derfor ut at æ måtte “lo-fi” til verks og la det skrangle. Hæ, sa du?
Mer om det neste gang.
Les mer:
Mer om kompressor:
[/et_pb_text][/et_pb_column][/et_pb_row][/et_pb_section]
