BY Recordings

Authorbyrecordings

Live-gåten

[et_pb_section fb_built=”1″ admin_label=”section” _builder_version=”3.0.47″][et_pb_row admin_label=”row” _builder_version=”3.0.47″ background_size=”initial” background_position=”top_left” background_repeat=”repeat”][et_pb_column type=”4_4″ _builder_version=”3.0.47″ parallax=”off” parallax_method=”on”][et_pb_text _builder_version=”3.0.106″ text_font_size=”23px” text_line_height=”1.2em” background_size=”initial” background_position=”top_left” background_repeat=”repeat” header_font=”||||||||” header_2_font=”||||||||” header_2_font_size=”30px” header_2_letter_spacing=”2px” text_font=”||||||||” custom_margin=”30px|||” custom_padding=”|||”]

Kor mang gang har æ no gjort en pivot?

Gjort en snuoperasjon
Ofte ut av proposisjon
Umulig å repliker uten massiv hjelp fra frivillige, eventuelt fra kresne profesjonelle helt uvillige

Det e et uttrykk, æ e ute etter.
Et dynamisk trykk, sagt retter

Teknisk sjargong. Typisk musiker
Forståelig kun for kin: Slekt uten blodsbånd, men e du én e du inn!

Den her musikalske dynamikken kræve mange lag

Dybde.
En tett organisme i sync.
Uanstrengt, uten et klynk.

Det blir ikke minst krevende å samle, men håpe en dag alt fell på plass
Da alt bare ramle…bdbdbom! – Der står vi!

Stolt på en scene med alt spill på det rene
Rocke vilt!
Vill trønderrock med høy brass-føring
Tett og fyldig lydavføring, så gæli at det stinke fyrverkeri i rommet

Det e iallefall klart og tydelig for mæ no

at hver enda knekk ikke greie å brekk en pågående vilje og evne te å tenke nytt og konstruktivt.
En tweak
Kan vær en gammel ide, en som enda slår gnist når æ gir’n en tvist.

Det e alt som tælle
Sikkert som visst
[/et_pb_text][/et_pb_column][/et_pb_row][/et_pb_section]

Pretensiøs analyse blir kreativ paralyse

[et_pb_section fb_built=”1″ admin_label=”section” _builder_version=”3.0.47″][et_pb_row admin_label=”row” _builder_version=”3.0.47″ background_size=”initial” background_position=”top_left” background_repeat=”repeat”][et_pb_column type=”4_4″ _builder_version=”3.0.47″ parallax=”off” parallax_method=”on”][et_pb_text _builder_version=”3.0.106″ text_font_size=”23px” text_line_height=”1.2em” background_size=”initial” background_position=”top_left” background_repeat=”repeat” text_font=”||||||||” header_font=”||||||||” header_font_size=”26px” header_2_font=”||||||||” header_2_font_size=”35px”]

Æ fant ut

at æ må kom igang med blogginga igjen.
For å dokumentere prosessen sjøl om den går treigt om dagen.

Den siste tia, I.E eller starten av det nye året, har vært surr i kjent stil.

Det e en pretensiøsitet æ lider av.

Skal æ skriv, og blogge på engelsk (for å nå et større publikum) eller på norsk (så kan æ dyrke mitt ekte latente språk).

På dialekt (genuint, 100%) eller bokmål (renere format, lettere for flere nordmenn å fostå).
Shit, æ slit faktisk sjøl innimellom når æ læs mine egne skriveria på kav trøndersk.

Uansett…

Det æ ende opp med e å ikke få skrevet noen verdens ting.

Med alt og alle som skrik te mæ fra alle kanta (enten oppi mitt eget hode, eller via telefon/iPhone) gjør æ en enkel segway bort fra prosessen med å ta en avgjørelse.

Eks: Ska bare skriv ned noe her på mobilen…

Ops! Ny beskjed fra X.
Må bare skriv tebake.

Voilà!

Så var æ over på noe helt annet.
…og tia e inne for å få i sæ noe mat.

Som du ser falt avgjørelsen i dag, ikke på kav trøndersk men rimelig nærme.

Føle æ har funnet en gylden middelvei
(godt mulig at den forandres og justeres underveis).

No e æ iallefall i gang…igjen.
For ørtiende gang.

Kor læng vil det hold?

Pønka prosa blogge glosa.
Stemning rosa.
[/et_pb_text][/et_pb_column][/et_pb_row][/et_pb_section]

Telefon-leken med digital pensel

[et_pb_section fb_built=”1″ admin_label=”section” _builder_version=”3.0.47″][et_pb_row admin_label=”row” _builder_version=”3.0.47″ background_size=”initial” background_position=”top_left” background_repeat=”repeat”][et_pb_column type=”4_4″ _builder_version=”3.0.47″ parallax=”off” parallax_method=”on”][et_pb_text admin_label=”Text” _builder_version=”3.0.106″ background_size=”initial” background_position=”top_left” background_repeat=”repeat” text_font=”||||||||” text_font_size=”23px” header_font=”||||||||” header_2_font=”||||||||” header_3_font=”||||||||” header_4_font=”||||||||” header_font_size=”30px”]Husker du den gangen dere lekte telefon i barneskolen?
Kan du huske om den som først avleverte beskjeden noen gang fikk samme beskjed tilbake?
Det tviler æ på! Men ka så? Hele vitsen var det uventede og ofte morsomme resultatet.

Pensel til pensel

Boka “Pønka prosa” av Pønka prosa er en variant av telefon-leken.
Men i stedet for hvisking fra øre til øre blir det fra pensel til pensel, dog digitalt.

Pønka prosa har tolket sin subjektive virkeligheten gjennom tekst og musikk og sendt resultatene videre til 10 forskjellige illustratører for videre tolkning og oversettelse til grafisk tegning.

10 bidrag

Alle de 10 bidragene er nå ferdige og vi er inne i design-fasen av boka.
Smakebiten fra første mock-up av Julian Mills og Kevin By gir forhåpentligvis et røft inntrykk av hvordan layout vil se ut.
Trykk av boka vil skje i løpet av februar mens en PDF-versjon vil bli tilgjengelig første februar.

Cheers!
k

content

[/et_pb_text][/et_pb_column][/et_pb_row][/et_pb_section]

Time-lapse fun and improvisation

[et_pb_section fb_built=”1″ admin_label=”section” _builder_version=”3.0.47″][et_pb_row admin_label=”row” _builder_version=”3.0.106″ background_size=”initial” background_position=”top_left” background_repeat=”repeat”][et_pb_column type=”4_4″ _builder_version=”3.0.47″ parallax=”off” parallax_method=”on”][et_pb_text admin_label=”Text” _builder_version=”3.0.106″ background_size=”initial” background_position=”top_left” background_repeat=”repeat” text_font=”||||||||” text_font_size=”23px” text_line_height=”1.2em” header_font=”||||||||” header_2_font=”||||||||” header_3_font=”||||||||” header_3_font_size=”35px”] Bursts of 100 pictures in 1-second intervals times how many, I’m not sure. I am not really the one who should be writing the blog post about the process of recording this music video. I was merely the persona walking around the city of Bergen with a trombone.

Roaming the streets

look upMe, as the persona of Pønka prosa was fully directed during this recording session one night in September. Directed by Roy Arild Nilsen, courtesy of Vardetangen Film who had all the main ideas, many of which he came up with on the fly.

It must have been weird for most people passing us on the streets that night. Some drunk kids wondered what the hell I was doing during one of my sloooow motions with the trombone slide sitting in the city center. They naturally thought it was funny.

Speaking of which – like most humans Norwegians tend to open up once they get enough alcohol down since we are so shy in sober condition. For one night we become the free speaking people we are pretending to be on a day to day basis.

Even for me it’s hard doing weird stuff like this, but it gets easier once you have a camera-man following you around. It for some reason made me feel important. Another quirky human illusion.

Slow motions

bone with a viewSlow motions? Ah, yes. If you’ve ever tried acting on a time-lapse, you’ll know you need to slow down your motions unless you want to make distracting movements guaranteed to frustrate the audience.

It’s also very time-consuming and to be honest I really lost all patience towards the end. Roy and myself had to compromise as he (I suspect) would’ve kept going and directing into the night.

We’re both very pleased with the result, I hope you are too.

 

Watch the full music video on YouTube

 [/et_pb_text][/et_pb_column][/et_pb_row][/et_pb_section]

Lydtekniske ting bare musikere og musikk-produsenter bryr seg om

[et_pb_section fb_built=”1″ admin_label=”section” _builder_version=”3.0.47″][et_pb_row admin_label=”row” _builder_version=”3.0.47″ background_size=”initial” background_position=”top_left” background_repeat=”repeat”][et_pb_column type=”4_4″ _builder_version=”3.0.47″ parallax=”off” parallax_method=”on”][et_pb_text admin_label=”Text” _builder_version=”3.0.106″ background_size=”initial” background_position=”top_left” background_repeat=”repeat” text_font=”||||||||” text_font_size=”23px” header_font=”||||||||” text_line_height=”1.3em” header_2_font=”||||||||” header_3_font=”||||||||” header_3_font_size=”30px”] I denne artikkelen skal æ gjøre et idealistisk forsøk på gjøre det lydtekniske interessant for Ola og Kari Nordmann.
Ord som kompressor og mikrofon-avstand høres ved første øyekast ut som noe tørt og gørr kjedelig. Men alle de tekniske grepene vi nerdene tar er for å skape en menneskelig reaksjon.
Det handler om å skape et musikalsk bilde som trigger en assosiasjonsrekke i lytteren. Kall det gjerne stemningsskapning.

Attitude

attitudeEn offensiv attitude eller holdning var det musikalske “bildet” Pønka prosa ønsket å smitte deg med.
Et oppgjør med seg sjøl: “Nok prat! Slutt med all dagdrømmingen om å gå på her i livet, og heller gjør noe med det!” Akkurat hva det er snakk om å gjøre er ved siden av poenget. Det er helt opp til lytteren.

Det artisten Pønka prosa fremfører og uttrykker er sin indre dialog: Egne drifta og lysta (id) i full krasj med Freuds Superego (formet av sivilisasjonen) som igjen håndheves av Egoet. I tillegg er vi alltid i fast følge med erosjonen og forfallet. En kamp mot tiden eller med? Det er opp til hver enkelt, men husk at vi alle alltid påvirker hverandre.

Alt dette kan æ i alle fall forsøke å kommunisere til lytteren med bruk av lydtekniske triks.

Jakten på den rette stemningen

En personlig og indre dialog som beskrevet ovenfor valgte æ å underbygge med et intimt lydbilde. Hvordan kunne lydutstyret æ hadde tilgjengelig hjelpe meg med det?

innspilling av cajon Mikrofon-avstand både til min stemme og de viktigste instrumentene ble en av nøklene. Med andre ord, fokus på de sentrale elementene i lydbildet med bruk av fysisk avstand. Vokalen var selvskreven men også trommingen.
Den representerer tiden som flyr. Fort! Taktskiftene symboliserer de hyppige skiftene i sinnstilstanden.

Lenger i bakgrunnen ligger trombonene som spiller rollen til hylekoret (en metafor for Super-egoet) som ligger lengre i bakgrunnen. Alt dette kunne gjøres kun ved hjelp av mikrofon-plasseringen.

Siden æ ville ha fram en offensiv attitude, ble det også viktig å få fram et hardt-slående bakteppe til vokalen. Det kunne kompressoren hjelpe meg med.

Dynamikk

komprimering med kompressorDen kompressoren æ hadde var en SM Pro Audio TB202, 2-kanals rør-kompressor. Jobben hans var å “trykke” lydsignalet ned i volum hver gang volumet av det æ spilte inn i mikrofonen gikk opp til et visst nivå. Dette nivået bestemte æ med å skru på knottene.

Poenget er, om du stiller den inn riktig (som ei klokke) så får du en pumpe-effekt i lyden. Eller den kan få selve slagene til å stikke ut i mere eller mindre grad. Den gir deg følelsen av at lyden slår hardere. Altså, lydbildet høres mer offensivt og aggressivt ut.

Hva med melodiene?

Den melodiske biten ble skapt av trombonene, det instrumentet som ga mæ mest å jobbe med siden æ knapt hadde spilt det før. For ikke å glemme aldri i en innspillingssituasjon der hver minste feil høres klart og tydelig. Æ fant derfor ut at æ måtte “lo-fi” til verks og la det skrangle. Hæ, sa du?

Mer om det neste gang.

 

Les mer:

“4 gode grunner til å dokumentere opptaksprosessen”

Mer om kompressor:

Schilles Lydblogg

 

[/et_pb_text][/et_pb_column][/et_pb_row][/et_pb_section]

4 gode grunner til å dokumentere opptaksprosessen

[et_pb_section bb_built=”1″ _builder_version=”3.0.47″][et_pb_row _builder_version=”3.0.106″ background_size=”initial” background_position=”top_left” background_repeat=”repeat”][et_pb_column type=”4_4″][et_pb_text _builder_version=”3.0.106″ text_font=”||||||||” text_font_size=”23px” text_line_height=”1.2em”]

Tidligere, når æ satte i gang et musikalsk prosjekt gikk det ofte fort, rotete og uorganisert for seg.
Æ har ofte kun vage planer om hvordan ting skal settes opp, plasseres og hvordan æ vil konkretisere og realisere det æ høre for mæ i hodet. Derfor møtte æ ofte rotet i døra når alt skulle oppsummeres og æ skulle prøve å dra lærdom fra det æ hadde gjort. Derfor falt valget om å dokumentere alt fra bunnen av helt naturlig da æ startet innspillingen av Pønka prosas debut-plate.

[/et_pb_text][/et_pb_column][/et_pb_row][et_pb_row _builder_version=”3.0.47″ background_size=”initial” background_position=”top_left” background_repeat=”repeat”][et_pb_column type=”1_2″][et_pb_text _builder_version=”3.0.106″ header_font=”||||||||” header_2_font=”||||||||” header_2_font_size=”30px” header_2_letter_spacing=”3px” text_font=”||||||||” text_font_size=”23px” text_line_height=”1.2em”]

Mulighet for gjenskapelse

Når en idé popper opp i hodet starter æ intuitivt opp datamaskina, drar fram min favoritt-mikrofon og spiller inn. Siden min musikk er rik på lag, og samme instrument ofte blir tatt opp flere ganger, kommer æ ofte fram til resultat det er et hælvete å gjenskape.
Dermed blir æ nødt til å prøve mæ fram gang etter gang. Og sjansene for at ett forsøk ender i feil er da rimelig store.
I slike situasjoner hadde det vært kjekt om alt fra plassering av mikrofon og innstillingene av elektronikken hadde vært målt. Om æ har noen som helst mål om å bli mer effektiv og klokere, må det fundamentale være på plass. Æ må lære mæ å dokumentere, og det er no enklere og mer uanstrengt enn noen gang tidligere.

[/et_pb_text][/et_pb_column][et_pb_column type=”1_2″][et_pb_image src=”https://www.byrecordings.com/wp-content/uploads/2017/10/IMG_0954-smaller-e1507837686902.jpg” _builder_version=”3.0.106″ custom_margin=”0px|||” /][/et_pb_column][/et_pb_row][et_pb_row _builder_version=”3.0.47″ background_size=”initial” background_position=”top_left” background_repeat=”repeat”][et_pb_column type=”1_2″][et_pb_image src=”https://www.byrecordings.com/wp-content/uploads/2017/10/IMG_0957.jpg” _builder_version=”3.0.106″ /][/et_pb_column][et_pb_column type=”1_2″][et_pb_text _builder_version=”3.0.106″ text_font=”||||||||” text_font_size=”23px” text_line_height=”1.2em” header_font=”||||||||” header_2_font=”||||||||” header_2_font_size=”30px” header_2_letter_spacing=”3px”]

Enter Snapchat og Instagram

Å dokumentere med Snapchat var og er en fryd. Så vidt æ veit var denne appen en av de første du kunne tegne på mobil-bildene med. Dermed er det bare å legge inn en målenhet (som en fot, for eksempel) og “snappe” et bilde. Æ spilte inn plata mi før Instagram stjal tegne-funksjonen fra Snap så Insta fungerte først og fremst som et estetisk verktøy. Det er godt å sminke litt på tilværelsen.

[/et_pb_text][/et_pb_column][/et_pb_row][et_pb_row _builder_version=”3.0.47″ background_size=”initial” background_position=”top_left” background_repeat=”repeat”][et_pb_column type=”4_4″][et_pb_text _builder_version=”3.0.106″ text_font_size=”23px” text_line_height=”1.3em” header_2_font_size=”30px” header_2_letter_spacing=”3px” background_layout=”light”]

Spor-sinn og glade uhell

Av erfaring er det ofte vanskelig å huske dette når æ befinner mæ i flyten og spor-sinnet går amok. Før æ veit ordet av det, har æ bevegd mæ inn i et mystisk og kreativt lykke-land. Det mentale stedet der alt tidsperspektiv forsvinner. I slike situasjoner kunne det vært kjekt med studio-medarbeidere – en vurdering og trade-off man må vurdere med tanke på økonomien. Kombinasjonen musikant og lyd-tekniker er en vanskelig balansegang, men strengt talt nødvendig å mestre viss æ har ambisjoner om å bli bedre.

Så hva var de 4 gode grunnene no igjen?

Æ er et spor-sinnet surrehue
Muligheter for gjenskapelse
Handy verktøy som Instagram
og Snapchat

Dokumentasjons-assistent neste!

Les også

“Lydtekniske ting bare musikere og musikk-produsenter bryr seg om”

 

[/et_pb_text][/et_pb_column][/et_pb_row][/et_pb_section]

Kunstnere gir nytt liv til noe ødelagt – natur og mennesket i samarbeid

Bølgekraftverket på Toftestallen på Sotra, noen mil utenfor Bergen er et perfekt eksempel på fascinerende, forførende og kort sagt, stygg-pene ruiner. Når æ og min tjommi og kamera-mann først entret stedet og tok et kjapt overblikk, begynte det å klø i foto-finger’n. Et eldorado for oss kunstnere.

Som bakteppe til video-formatet

Portrett med Roy Arild NilsenNår æ ser på det som står igjen av bølgekraftverket i dag slår det mæ som en gigantisk kunst-installasjon. Natur, konstruksjonsarbeider, stor-industri og artist/artist i et indirekte samarbeid. Det va derfor bare naturlig at æ og kamera-mann og filmskaper for Vardetangen Film, Roy Arild Nilsen valgte den hær spesielle lokasjonen som bakteppe te Pønka prosas første musikk-videoFlom – en tittel som passa jækla fint med tanke på at det var akkurat en flom av vann i heftige mengder som ødela hele bølgekraftverket på 80-tallet.

Fra en ting til noe helt annet

Fisken på Toftestallen (full)Noe av det første som slo meg var hvordan lokasjonen har blitt til en lekeplass for turgåere, fotografer og graffiti-kunstnere.
For eksempel, murveggene og alle overflatene har blitt til kanvas framfor noe som skal lede vannet og bølgene. De enorme kreftene som en gang skylte inn over kraftverket.
Det var én ting (et bølgekraftverk) men har nå blitt omgjort til noe helt annet.
Et enormt stein-lerret og lekestue for sånne som oss.
Stedet har fått et nytt liv.

Likheter med komposisjonen av musikk

Her e det lett å dra en parallel til hvordan æ ser på min egen prosessen når æ lager musikk, der æ både bevisst og underbevisst tar biter av inspirasjon fra andre band og artister. En brei palett av sjangere og inspirasjonskilder finnes allerede, med hver sine underfundige styrker som bare venter på å bli brukt i egen musikk.
Og det trenger heller ikke vær musikk – hva som helst som har lagt igjen mentale spor.

Ta turen!

Nå skal det sies at det var ikke bare vi to som falt for denne plassen. Det eksisterer masser av fotos, videoer og blog-skriverier om plassen på internet av andre folk, kunstnere og turister. Spesielt de av oss som liker turer ut i naturen.
Graffiti-kunstnere har helt klart tatt seg god tid med å dekorere veggene, noe som gjorde vår jobb med å finne flotte video-settinger mye enklere. Alt handler om samarbeid. Samme om det blir gjort indirekte eller over et lengre tidsperspektiv.
Får du en gang muligheten så ta turen ut hit!

Relaterte lenker

“Bølgekraftverket på Toftestallen, Sotra” (En helt grei blog)

Vardetangen Film